bygdefarsretten

16:29 Jun 15, 2014 

Leksikon:Bygdefar
Gå til: navigasjon, søk

Bygdefar, i Nordland og Troms et distrikt (skipperdistrikt), der bøndene i fellesskap befraktet ei bygdefarjekt. Den hørte hjemme ved et fast skipperleie og hadde fortrinnsrett (og plikt) til å frakte bøndenes varer til og fra Bergen (se bergenssegling) og til og fra fiskeværa (især lofotværa). Eieren av bygdefarjekta var gjerne en velstående bonde. Bygdefarretten var arvelig og livsvarig, og hadde sin juridiske basis i de såkalte jekteartikler, satt opp av et allmuemøte i Vågan og godkjent ved reskript 6. mars 1739. Antagelig var dette bare en kodifisering av eldre sedvanerett, for allerede forordning av 7. august 1697 bestemte at «kremmerne» ikke skulle ta last til fortrengsel for bygdefarjektene. Etter jekteartiklene skulle det være kontrakter om føring mellom skipper (se dette) og bønder, og disse hadde plikt til å yte hjelp ved jektesett (se båtsett) og til å stille mannskap (se håsete) på turene. Til Lofoten gikk 20–30 båtlag (oftest à 2 båter) sammen om ei jekt, og hvert båtlag avga 1 mann til jekta. For bergensturen ble hver av mannskapet tildelt ansvar for last fra et visst antall bønder, likesom han var ansvarlig for salg, innkj